Let selv! (Tips hentet fra "Tore på sporet".)
Hvis du leter etter noen, og har lyst til å prøve å finne personen(e) ved egen hjelp, så kan du på disse sidene få tips til hvordan du kan gå frem. På internett fins det utrolig mye stoff og mange nettsteder hvor du selv kan søke, for eksempel etter slektninger som utvandret til USA. Nederst på siden finner du lenker til nettsteder hvor du kan begynne å lete.
Tips og Råd
Knut Djupedal arbeider ved Norsk utvandrermuseum, og har satt opp følgende råd og tips til hvordan du kan søke:
· Kjøp en datamaskin med internett-tilkobling og lær deg å bruke det. Det sies at slektsgransking konkurrerer med pornografi om å være det emnet på nettet som flest mulig skriver til og om, ser etter, utveksler opplysninger om og i det hele tatt viser interesse for og benytter seg av.
· Gjør hjemmeleksa di før du reiser utenlands. Det vil si, skal du finne ut om utvandrede slektninger og deres etterkommere i utlandet, begynn med å samle alt du kan av opplysninger som er å finne i Norge om de utvandrede. Hvem var deres foreldre; hvem var deres søsken (reiste noen av dem? Når?)? Hvem var deres søskenbarn og gudfedre? Ofte finner man opplsyinger om et menneske gjennom å finne opplysnigner om nære slektninger. Bruk internett, s.s. digitalarkivet. Lær deg inngangene på ditt nærmeste statsarkiv og bruk det.
· Når du samler, tenk utradisjonelt. Kirkeboka er bra, men hva med militærruller? Hva med rettsprotokoller, s.s. skifteretten (utvandrerens foreldre dør - blir utvandreren tilskrevet av skifteretten?) Finnes det amerikabrev?
· Gjennomgå gamle familiehistorier. Har noen vunnet en medalje, gjort en bragd, gjort noe ulovlig, noe som gjorde vedkommende bemerket på en eller annen måte?
· Snakk med slektas selvbestaltete slektsgransker. Alle i Norge - så å si uten unntak - kjenner noen i familien eller slekten som kan drive de andre i familien til vanvidd med sin kunnskap om og vilje til å fortelle om slektens gang. Snakk med disse personene, og vis dem respekt, for vanligvis er de levende familieleksika.
Når du har samlet alt du kan i Norge om personen(e) du leter etter, er det på tide å dra ut.
· Tenk nøye gjennom hva du egentlig vil finne. Er du på jakt etter utvandrerens etterslekt, eller bare en enkel opplysning om hvordan han eller hun kom til Amerika? Tenkt nøye gjennom dette, slik at du vet selv hva du skal fortelle andre når du spør dem om hjelp.
· Ta kontakt med slektsgranskere i utlandet gjennom internett.
· Legg ditt spørsmål ut på nettet - det finnes flere tjenester som gjør dette, noen gratis, noen koster.
· Lær deg litt om amerikansk samfunn før og nå. Det er viktig å være klar over at det amerikanske samfunnet har helt andre historiske kilder enn det norske. For eksempel, den dag idag har ikke Amerika noe som tilsvarer de norske kirkebøkene, de hadde ingen trygdesystem før etter krigen, ingen nasjonal inntektsskatt og dermed ingen skikkelige bosetningsfortegnelser for de uten eiendom før 1908, ingen passtvang, og ingen verneplikt før 1941. Dermed er mange av de offentlige rettsdokumenter som vi tar for gitt i Norge ikke brukbart i USA. Derimot har Amerikanerne en meget nøyaktig folketellingssystem som har har vært gjenomført hvert tiende år siden 1790; deres militærruller er svært gode, og de har nøye fortegnelser over eiendom og eiere t.o.m. med kart. Landmålingssystemet er viktig i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, og "homesteading" av jord i USA, hvis du er på jakt etter hvor folk slo seg ned. Lær deg hvem som fører dødsfallsprotokollene i USA idag og skriv til disse; finn adressene til delstatenes historielag (der hvor norske slo seg ned har de som regel gode historielag).
· Sett deg inn i de norsk-amerikanske organisasjonene, s.s. Sons of Norway, de norsk-amerikanske bygdelagene. Nordmanns-Forbundet, og bruk disse. Sons of Norway f. eks., har et medlemsblad som med jevne mellomron publiserer brev fra folk som er på jakt etter slekt.
· Vær tålmodig. Å finne slekt i Amerika er ikke akkurat vanskelig men det er meget tidkrevende.
LENKER:
Tormod Thoresen fra Drammen kan fortelle at familier som reiste ut (flyttet) før året 1900 ofte ble registrert på egne utreisesider i stedets kirkebok. Dette gjaldt om de reiste til nærmeste sokn eller til Amerika. Thoresen har i tillegg mange gode tips til sider og lenker om hvordan man kan finne slekt i USA:
Ta en tur til Digitalarkivet, som er riksarkivets hjemmesider. Der finner du folketellinger, utreiselister , samt fryktelig mye av interesse.
Interessante nettsteder i USA:
http://genforum.genealogy.com/norway/ På denne adressen finner du norsk- amerikanere som leter etter sin norske slekt. Om du er god på å finne frem i folketellinger/ kirkebøker m.v. kan du ved å hjelpe de der borte få et godt vennskap. Ved å hjelpe norskamerikanere i USA, kan du få utrolig mye hjelp tilbake.
http://rootsweb.com/ En spennende hovedside, som er en nødvendighet for slektssøkende norskamerikanere.
http://www.hfaa.org/bygdelag/ Dette er en viktig adresse. De norske Amerikanere som virkelig er opptatt av Norge er medlem der. Bygdelagene dekker hele Norge. Her får man veldig god hjelp.
http://www.sofn.com/main_f.html Dette er siden til Sons of Norway. For å få full uttelling her, må du melde deg inn. De har et tidsskrift, VIKING, hvor man kan annonsere etter 'bortkommen' familie, men her og kreves det medlemskap.
http://www.wayp.com/eng/amerika3.shtml Dette er hvite og gule sider i Amerika. Her kan du sjekke opp alle som har telefonnumre. Om du kjenner til riktig navn , kan dette være en avgjørende side.
http://ancestry.com En interessant side som man kan søke på. Ref. her Social Security Death Index. Det var ikke alle nordmenn som klarte seg så godt i det 'forgjette' landet Amerika. Da fikk man hjelp fra 'Social Security', som man kan oversette med pensjonen eller lignende . Jeg tror ikke det var fattigkassa. Jeg er litt usikker her på definisjonen. Men i et av brevene /mailene jeg har fått fra Amerika, står det nevnt om en av mine tremenninger: Hun ble syk ca. i 1960. Da hun skulle søke om Social Security fikk hun avslag, siden hun ikke hadde noen dåpsattest. Dette var fordi at på stedet hun var født (i Iowa) var Rådhuset brent, og således var hennes bevis for at hun var født i USA borte. Men da hun døde ordnet Social Security opp med begravelsen.
Ellers er det andre muligheter som lokalaviser og foreninger. Alle counties I USA har sine egne Historical Societies. Her kan man stille spørsmål og få svar.
Andre lenker:
|